Jeg starter med roser i dag. En norsk forfatter har sagt noe flott om det. «Vi er alle blomster i Guds hage. Kanskje ikke en rose eller orkidé, men alle blomster er vakre - til og med løvetannen er det». Jeg synes det er fint sagt, og liker å tenke at slik er det.
Og så er jeg kommet til det store spørsmålet. Hva skal jeg skrive om i kveld. Det kan bli mye politikk i disse valgtider, derfor velger jeg andre temaer. Jeg har møtt folk som ber meg skrive om sjøen. Og det er nok det letteste. Å reise til sjøs var drømmen for generasjoner av menn. Men det var også historien om unggutters første møte med et tøft og annerledes miljø. Da man var yngstemann i en mannsverden og borte fra hjemmet i måneder og år med noen brev som eneste kontakt. Det var ikke alltid like lett å takle. Likevel, det å oppdage og oppleve verden og voksenlivet på denne måten var stort og en viktig ballast senere i livet.
Min første tur ute tok også slutt. Da vi kom til Liverpool i -62 var min kontrakt om bord på tankeren «Ternøy» over. Det hadde vært begivenhetsrike 18 måneder på alle måter. Nå kunne jeg reise hjem til Storsteinnes utenfor Tromsø og fortelle kameratene hva jeg hadde opplevd. De ville neppe tro på hva jeg fortalte om livet til sjøs. Jeg tiet om mine romantiske drømmer og sa ikke så mye om mine erfaringer. Kanskje de trodde sjølivet allikevel var en dans på roser?
Jeg rådet dem aldri til å reise ut. Det er noe som sier at man ikke skal gi folk råd de ikke ber om. Men for å si det slik. Jeg har aldri angret på at jeg valgte sjølivet. Det er det livet som har formet meg til den jeg er i dag. For uansett hva andre måtte mene om livet, så er det jeg som lever mitt liv og det er jeg som må finne ut av hvordan jeg kan og vil leve det.
Jeg har både sett og opplevd at livet kan virke innviklet. Men som en konklusjon vil jeg si: Lev livet så godt du kan! Ingen kan leve ditt liv og ingen kan gjøre noe annet med ditt liv enn du selv. Å forsøke å leve gjennom andre, som noen gjør, er dømt il å mislykkes.
Hans Børli, skogens dikter, har sagt noe om livet det er verd å tenke over i motbakkene. «Å, flytt deg nærmere meg, her på kjøkkentrammen! Det er så svimlende kort den stund, vi mennesker er sammen.»
Det betyr at vi må velge vår egen vei. Det er våre liv, ditt og mitt, det handler om. Vi lever hver og en for oss selv, og vi er alle oss selv nærmest. Og det er noe jeg av og til savner her på FB. Kan vi dele litt av våre liv med andre, blir det rikere. Ethvert menneske har nemlig en spennende og unik historie å fortelle. Det har vi alle sammen. I bunn og grunn handler livene våre om kampen for å bli sett og hørt.
Hva er livet? Kanskje som i filmen «Forrest Gump». Der sier man følgende: «Life is like a box of chocolate. You never know what you’re going to get». Eller på norsk: «Livet er som en konfekteske. Du vet aldri hva du får».
En av Dollie de Luxe jentene, Benedicte Adrian, sa det slik da de hadde store problemer: «Vi må ikke glemme å le av det helvetes livet. Det er en spøk, men det er den mest alvorlige spøk som finnes».
Comments